Anbefalt på litteraturhalvtimen 15. januar av Kirsten Muhle
Ketil Bjørnstad – Villa Europa – kom ut i 1992. Ketil Bjørnstad har vært et navn i musikklivet fra han var 14 år gammel og vant konkurransen ”Ungdommens pianomester” – og allerede i 1972 da han debuterte som forfatter 20 år gammel hadde han tallrike radio og tv-opptak bak seg og ansett som en stor musiker.
Bjørnstad var et tykt, ensomt og pianospillende barn – men da han var 17 gikk han gjennom en identitetskrise og frigjorde seg, i følge han selv. Han har også sagt at han ble velsignet med et godt miljø som ung gutt, hvor han blant annet traff vennen Ole Paus som er hans gode venn fremdeles. En annen godt kjent venn av Bjørnstad er Arne Treholt som han hele tiden har støttet og mener er uskyldig dømt. Bjørnstad hjalp blant annet Treholt under fluktforsøket sitt ved å stille leiligheten sin til disposisjon. Kjærstad; en mann med meninger.
Han sier selv at musikken har for han vært et mindre komplisert lerret, mens litteraturen har vært vondere. Her går han dypere, musikken har vært mer tilgjengelig for han, (men noen gladjazz musiker er han jo slett ikke).
Forfattere med meninger må tåle litt kritikk, dette har også Bjørnstad fått; Når Villa Europa kom ut i 92 : ”Bjørnstads «menn» er så ufarlige, så erotisk uinteressante, så pompøst maktsyke, så latterlig svake, så impotente – at det er meg en gåte hvordan mennesket har kunnet overlever som art helt fram til i dag”.
Selv sier han at har en skepsis til veldig mye av det som mannsrollen representerer og at han har hatt det som prosjekt å se kritisk på mannskulturen, og derfor ofte beskrevet den som en maktkultur og en strebekultur. Mennene i Bjørnstads romaner har nok kanskje blitt noe mer sympatiske (nyanserte?) i de siste bøkene hans.
Jeg lar meg begeistre av hvor rik Bjørnstad er, rik på ord og formuleringer, kunnskap og innsikt. Han er så stor, samtidig så vanlig, så nær og menneskelig, bort sett fra produktiviteten hans – den er nesten umenneskelig. I løpet av sitt foreløpige år har han skrevet skuespill, balletter, romaner, dokumentarer, filmmusikk, messer, dikt, artikler, preludier, intervjuer, suiter og anmeldelser. Verk og romaner har fått stor anerkjennelse i utlandet ogsåJeg har valgt å trekke frem romanen Villa Europa i dag, den boken var min inngangsport til Ketil Bjørnstads bøker. Leste boken første gang på midten av 90 tallet, og har nå lest den om igjen.Villa Europa er historien om «dynastiet» Ulven. Fargerik og dramatisk generasjonsroman over 400 sider, fire generasjoner og et helt århundre fra 1890-årene til 1990årene. Samlingspunktet er et stort og fascinerende kråkeslott på Bekkelaget i Oslo, kalt Villa Europa – alle rommene i kråkeslottet er innredet med tepper, tapeter og antikviteter fra forskjellige europeiske steder. Det er Nina Ulven som starter dette prosjektet da hun går hjemme – både vinter og vår – og venter på Erik Ulven, en strebersk bondesønn som Ketil Bjørnstad skriver ut i verden i sitt første kapittel.
Forlaget skriver om boken: «Villa Europa» er en levende og frodig slektsroman om fire kvinner og fire menn gjennom knapt hundre år, fra 1892 til 1991. De har alle samme utgangspunkt, huset på Bekkelaget utenfor Oslo, men de er formet av ulike tidsepoker og går vidt forskjellige veier i sine liv. Et mønster blir etter hvert tydelig: Skillet går ikke bare mellom de enkelte mennesker – det går som en dyp kløft mellom kvinne og mann.
Anbefalt på litteraturhalvtimen 15. januar av Kirsten Muhle
Sandefjord bibliotek anbefaler 