Det kan være mange grunner til at man velger å lese en bok. Man har hørt om forfatteren, eller lest om boka i avisa. Noen du kjenner anbefaler den, tittelen er morsom eller coveret er fint. Grunnen til at jeg valgte å lese boka «En halv gul sol» av Chimamanda Adichie er at den foregår i Nigeria på 1960- og 70-tallet.
I 1969 reiste mine foreldre til Nigeria som misjonærer, dette var midt i borgerkrigen i Nigeria, da den sørøstlige regionen Biafra ønsket å løsrive seg for å danne en egen stat. De bodde i et ormåde rett nord for Biafra, og jobbet blant Idoma-folket, en mellomgruppe som ikke var direkte berørt av konflikten, som i hovedsak var mellom Igbo-folket fra sør og Hausa-folket fra nord. Denne «nærheten» til stoffet var grunnen til at jeg valgte å lese boka, det gjorde det ekstra interessant og spesielt for meg å kjenne igjen steds og bynavn og vite at mamma og pappa var der – på nesten samme tid som handligen i boka.
I «En halv gul sol» følger vi en gruppe mennesker i 1960-tallets Nigeria. Vi blir kjent med dem før borgerkrigen bryter ut , og vi følger dem gjennom borgerkrigen fram til rundt 1970. Det er tre hovedpersoner vi følger. Velstående og vakre Oleanna, som flytter inn hos den revolusjonære universitetsprofessoren Odeningbo, engelskmannen Richard, som forelsker seg i Oleannas ærgjerrige tvillingsøster, Kainene, og det er fattiggutten Ugwu, «boyen» i Odeningbos hus.
I årene før krigen samles intellektuelle hos Odeningbo for å diskutere politikk. De er fulle av optimisme og med en tro på at Biafra kan bli en selvstendig stat. Da nigerianske styrker går til krig mot utbryterne forandres alt. Middelklasseoverflod erstattes med fattigdom og frykt. Krigens redsler, sulten og kummerligheten setter både ideer og trofasthet dem imellom på prøve. Myndighetenes krav til å bli der de er, gjør det umulig å slippe unna bomber og soldater som herjer og voldtar. Det er korrupsjonen som hindrer hjelpen i å komme fram. Og vi kjenner alle til uttrykket «biafrabarn»…
Det er beskrivelser fra krigshandlingene som setter dypest spor, likevel er det partier med god underholdning. Kjærlighet og vennskap – og et land som prøver å finne seg selv etter å ha løsrevet seg fra kolonimakten. Det er en levende fortelling om en gruppe menneskers tro og overtro, livskraft og svakhet, og med Nigerias natur- og kulturlanskap som bakteppe.
Presentert på Litteraturhalvtimen 3.oktober 2014 av Marie Chetwynd Eikeland
Sandefjord bibliotek anbefaler 